Matintoleranse vs. Matallergi

Matvare reaksjoner deles inn i to grupper; Matallergi og Matintoleranse. Matintoleranse er en slags forsinket matallergi. Ved matallergi reagerer kroppen etter kort tid, men ved intoleranse kan det gå opp til 4-5 dager før reaksjonen kommer. Derfor kan det være vanskelig å finne ut av hva man er intolerant for også.

Matallergi

Ved matallergi trigges cellene i immunforsvaret av proteiner i maten fordi de oppfatter disse proteinene som en trussel. Kroppen prøver å forsvare seg mot proteininntrengerne ved å lage mengder av antistoff (IgE) for å avvæpne dem. Immuncellenes kamp kalles en allergisk reaksjon og proteinet et matallergen.

Allergiske matreaksjoner kan hos noen være milde mens hos andre mer alvorlige. Vanlige reaksjoner er utslett, blemmer eller kløe i huden. Opphovnede lepper, trang hals og/eller pustebesvær. Man kan også reagere i mage-tarmkanalen med kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

De vanligste matallergenene finnes i melk, hvete, egg, fisk, skalldyr, nøtter og peanøtter.

Matintoleranse

Det som skjer ved matintoleranse (IgG-reaksjon) er at immuncellene ikke trigges som ved allergi, men at matvaren ikke fordøyes som normalt. Immunoglobulinet binder seg til matpartiklene. Allergenet, en ufullstendig fordøyet matpartikkel, kobles sammen med IgG-antigenet til et immunkompleks. Blodet fører dette rundt i kroppen og da kan det feste seg forskjellige steder. Trange passasjer som ledd, er spesielt utsatt. Symptomer, som for eksempel smerter i ledd, kan oppstå når de ligger der og irriterer vevet i leddet.  

Det finnes mange forskjellige symptomer på matintoleranse. Noen kan ha mange, mens andre har bare noen få. Her er en liste over vanlige symptomer.

  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Fordøyelsesplager
  • Overvekt eller undervekt
  • Hodepine
  • Konsentrasjonsvansker
  • Vann i kroppen
  • Leddsmerter
  • Utmattethet, trøtthet og mangel på energi
  • Eksem
  • Er ofte syk/hyppige infeksjoner
  • Betennelser i kroppen
  • Dårlig hukommelse
  • Hud, hår og negleproblemer

I tarmen har vi tarmslimhinner som bør være tette. Disse slimhinnene skal bare slippe gjennom gode partikler som vitaminer, mineraler, aminosyrer og vann. Med en matintoleranse blir det sprekker i tarmslimhinnen og ufordøyd mat og proteiner lekker ut gjennom hinnen og går over i blodbanen.

Immunforsvaret oppfatter disse matpartiklene som inntrengere og vil beskytte kroppen ved å gå til angrep. Det blir produsert en mengde antistoffer mot matallergenene, for eksempel melkeprotein eller protein fra korn. Antistoffene binder seg til matpartiklene som lekker ut i blodbanen og det dannes immunkomplekser. Når det blir for mange immunkomplekser i blodet, sender kroppen ut fagocytter, som er hvite blodlegemer, til å rydde opp. Det er når denne prosessen starter at immunforsvaret sender ut signaler om at noe er galt, og vi opplever symptomer. Fagocyttene rydder opp ved å spise opp immunkompleksene, da blir de store og til slutt sprekker de. Da må kroppen danne histaminer, som er en reaksjon som fører til betennelser i kroppen.

Det er vanlig å føle seg avhengig av de matvarene man ikke tåler, nesten så man bare MÅ ha dem. Men om man ofte spiser den maten man er intolerant mot vil immunforsvaret være på vakt hele tiden, og etter en stund vil man ikke reagere like kraftig selv om matvaren er like skadelig. Men om man venter en tid med å spise de matvarene, kan man forvente en mer kraftig reaksjon fordi immunforsvaret har fått en pause og er klar til å reagere sterkt slik det skal når det kommer en inntrenger.

Noen får matintoleranse fordi de allerede har fordøyelsesplager, som lekk tarm, irritabel tarm eller en ubalanse i tarmfloraen. Andre kan få det fordi de har en lav næringsstatus, altså at de spiser mat med lite næringsverdi for eksempel sterkt bearbeidet og prosessert mat. Alkohol, stress og noen medisiner kan også være faktorer som spiller inn.

Det kan være vanskelig å finne ut av hvilke/hvilken matvare man ikke tåler når reaksjonen kommer etter så lang tid. Om du har mistanke om at du har en matvareintoleranse er det lurt å oppsøke hjelp. Leger med kunnskap om ernæring, kostholdsveiledere eller ernæringsterapauter kan være til god hjelp for å finne ut av dette, og gi råd om hva som er hensiktsmessig å spise for å reparere tarmen og fordøyelsen.

Heldigvis trenger man ikke å gå med disse plagene for alltid. En dårlig fordøyelse kan repareres, men det krever litt tålmodighet. Det kan ta tid å bli kvitt en matvareintoleranse, alt fra 3 måneder til 2-3 år. Med å ta vare på tarmen, ved å styrke slimhinnene og gi kroppen riktig næring, er det fult mulig å få en hverdag uten plager.

Foto: Image by silviarita from Pixabay