De fleste av oss har vel kjent på følelsen av å ha spist for mye. At man velter tungt ned på sofaen etter fredagstacoen eller knapt orker å åpne gavene på julaften etter ribbe og julepølse. Men noen er faktisk avhengig av denne metthetsfølelsen, og storspiser hver dag. Andre har et nesten konstant søtsug og opplever at føttene omtrent går av seg selv til matskapet for å finne noe snop å putte i seg. Men hvorfor er det slik, at noen av oss ikke greier å stoppe å spise?

En årsak til at man spiser mer enn man trenger er sukkeravhengighet. Å putte i seg søtsaker/raske karbohydrater når man kjenner på sukkersuget kan være ekstremt tilfredsstillende, men som regel bare for en kort stund. For mennesker som er avhengige av sukker virker sukkeret på samme måte som f.eks. narkotika og alkohol på hjernen. Forskjellige næringsstoffer, inkludert glukose og fett, kan ha en umiddelbar virkning på hjerneceller og hjernefunksjoner. Det kan resultere i humørsvingninger og store adferdsforandringer over tid. Det vi spiser påvirker om vi er glade, aktive, deprimerte, motløse, rolige, tilfredse eller irritable. Det vi spiser påvirker altså hjernens produksjon av kjemikalier. For eksempel så trenger hjernecellene tryptofan for å kunne produsere serotonin som er en antidepressiv velværesubstans. Et annet eksempel er aminosyren tyrosin, som finnes i proteinrik mat, bruker hjernecellene for å produsere signalsubstansen dopamin som er viktig for bl.a. koordinasjon. Dopamin og andre kjemikalier som endorfin og noradrenalin frigjøres av sukker og deres – både positive og negative virkninger – virker inn på hvordan man har det.

Seretonin og betaendorfin er hjernekjemikalier som kalles signalsubstanser. Signalsubstanser er budbringere mellom reseptorene i hjernen. En reseptor er et signalmolekyl i cellemembranen eller inne i cellen. Betaendorfin har som oppgave å lindre fysisk og psykisk smerte. Den øker selvtilliten og kan lindre angst og depresjon. Seretonin påvirker humøret og adferden. Regulerer for eksempel impulsiv adferd. Betaendorfin ligger lagret i hjernen og skilles ut dersom du for eksempel skader deg eller slår deg. Da sendes stoffet ut til det området som er skadet og smerten døyves.

Et normalt nivå av betaendorfin er utrolig velgjørende for humøret, mens det motsatte kan være ødeleggende. Hvis man har et naturlig lavt nivå av betaendorfin, lever man med en biologisk betinget dårlig selvfølelse. Stoffer som morfin, heroin og kodein fungerer via de samme reseptorer som betaendorfin, fordi molekylene har samme form. Hjernen lures til å tro at den har fått mer naturlig betaendorfin. Sukker og karbohydrater gir på samme måte økt produksjon av betaendorfin – og gjør at man kan kjenne seg «høy», og oppleve mindre smerte både følelsesmessig og fysisk.

Seretonin ligger lagret i hjernen på samme måte Når nivået er lavt, flyter budskapet dårlig mellom cellene. Det er sannsynlig at sukkeravhengige mennesker har lavt seretoninnivå og at det er en forklaring på at impulskontrollen ikke virker som den skal og man klarer ikke å la være å forsyne seg mer av kaken/godteriet/potetchipsen etc. enn man egentlig hadde tenkt.

Dette var kort forklart hvordan hjernen vår kan ha en medvirkende årsak til at vi spiser for mye.

En annen grunn til at vi spiser mer enn vi trenger er de anbefalte kostholdsrådene som sier at 50-60% av daglig inntak bør være karbohydrater fra hovedsakelig grovt brød. Det gir folk flest en forestilling om at det er sunt å spise så mye karbohydrater og man følger disse rådene. Det som skjer i kroppen ved inntak av store mengder karbohydrater er at blodsukkeret går rett opp, så rett ned og man etter kort tid får et sug etter noe og eller blir sulten igjen. Dermed putter man i seg mer mat, og gjerne mer karbohydrater for å dekke suget, og dermed har man en rundgang gående. Dette kan jo også gjerne kalles en avhengighet i sammenheng med den jeg beskrev ovenfor.

Spiseforstyrrelsen Tvangsspising (binge-eating) er en sykdom som gjør at man spiser mye uten at det er sulten som skal døyves. Noen som lider av tvangsspising spiser mye i løpet av kort tid, mens andre småspiser hele tiden sånn at kroppen får mer enn det den trenger. Tvangsspising har også blitt kalt trøstespising og har vært relatert til mangel på viljestyrke. Det vi nå vet er at denne ukontrollerte spisingen har sammenheng med vanskelige følelser. Tvangsspiseren bruker maten til å døyve vonde følelser, frustrasjoner, savn etter nærhet og kjærlighet, fortvilelse, sinne, sorg eller seksuell frustrasjon. Hvis man har det tøft, kan maten være den ene tingen man gir seg selv som er god.

Uansett hva som er årsaken til at man spiser for mye, er det helsemessige fordeler i å greie å normalisere spisingen. Noen greier det på egen hånd, mens andre må ha hjelp. En lege med kunnskaper om ernæring, en kostholdsveileder eller en ernæringsterapeut kan være gode støttespillere når man vil endre spisevaner. De kan hjelpe deg med å finne sunne erstatninger som likevel gir nytelse, på vegen mot tilfriskning.